Tiden går uansett, så du kan like så godt starte

Speaker A: Noen ganger kan det være vanskelig å starte på noe, bare fordi det kommer til å ta lang tid å bli ferdig. Lære et språk, eller skrive en bok, eller et eller annet som du vet. Det blir litt overveldende, for du tenker, herregud, dette kommer jo til å ta årevis. Jeg mener ikke at du bør bruke årvis på å skrive en bok, men du skjønner hva jeg mener. Det er noen ting som det blir veldig tungt å starte på, fordi du vet at dette blir ikke ferdig til uka. Og selv om vi nylig har snakket om det å klare å skippe og få ting ut, Ikke tenkte han kunne få noe ut på et kvarter eller hva det var, om det var samme dag, få noe ut så han kunne få noe feedback og begynne å iterere og sånn. Så finnes det en annen type arbeid, og det er jo ofte det som, hvis vi har en matrise med arbeid som er viktig og arbeid som haster, som Eisenhauer-matrisen er ikke det det kalles. Så har du arbeid som er viktig og haster. Det må du nesten bare gjøre med en gang. Og så er det arbeid som ikke er viktig og ikke haster. Det burde du kanskje ikke gjøre i det hele tatt. Hvis det må gjøres, selv om det ikke er så veldig viktig, så kanskje du kan delegere det. Så har du ting som haster, men ikke er viktig. Lys av viktighet over dem. Altså hvis telefonen ringer, du er midt i en dyp samtale, en fortrolig samtale, en viktig samtale med noen, så ringer telefonen. Det haster jo, for den ringer, den kommer til å slutte å ringe. Men er det viktig? Det er jo ikke sikkert. Så kan hende du avbryter viktig arbeid du er midt i for å gjøre noe ikke viktig, bare fordi det haster. Og så har du til slutt disse tingene som er viktige, men de haster ikke. Og det er i det landet her da, vi er... Det er det jeg snakker om nå, de tingene som er viktige, men de haster ikke. For eksempel, begynn å trene. Det er jo kjempeviktig hvis du ikke trener. Det er kjempeviktig for å få energi til livet. Men du kan utsette det til i morgen. Det samme kanskje hvis du har lyst til å lære deg et språk, så er det viktig for deg kanskje. Du har jo sagt at det er viktig for deg. Men du kan jo begynne i morgen. Spise sunt? Ja, du kan begynne i morgen. Men nettopp disse viktige, men hastige tingene, kan jo også bli en stor byrde nettopp fordi det føles som om det tar lang tid. Det tar lang tid å komme i form hvis jeg begynner å trene, eller hvis jeg begynner å spise sunt og trene. Og hvis jeg begynner å lære spansk i dag, hvor lang tid tar det ikke før jeg kan? Snakke det flytende, eller hvis jeg begynner å skrive en bok, når er den ute da? Og så kan det hende vi lar det overle oss og ikke starter. Og her er et tanketriks som jeg lærte for 20 år siden, som har hjulpet meg veldig med å sette i gang disse tingene. Og det er at tiden går uansett. Hvis du tenker at det er så langt fram, jeg ser jo ikke resultatet før om et år. Den tiden kommer til å gå uansett, det året kommer til å gå uansett. Du kommer til å oppleve hver dag, forhåpentligvis, hele det året uansett. Så om det er lang tid til resultatet, ja vel, den tiden går, og du kommer til å leve den tiden, og du kommer til å gjøre ting den tiden. Så det er jo ikke som om. Det blir vanskeligere å leve et år bare fordi du har begynt å skrive en bok. Det blir kanskje til og med litt morsommere. Så det at tida går uansett, det er liksom ikke min jobb å få den tida til å gå. Jeg kan ikke prøve å pushe på for å få den tida til å gå fortere, sånn at året går fortere, sånn at boka blir ferdig. Nei, den tida den bare går helt av seg selv. Det kan du bare slappe av med. Du trenger ikke å stresse med det. Du kan kose deg med å lære litt spansk hver dag. Med å skrive en side hver dag. Så skriver du en side hver dag i et år. Og så kutter du ned etterpå. Du kan kutte ned masse dårlige sider. 100 dårlige sider, 150 dårlige sider. Pluss så sitter du med 220 gode sider da. Som er en bok. Så det at et eventuelt resultat er langt frem i tid, ikke la den byrden av tiden stoppe deg. Ikke la byrden av tiden stoppe deg, den går helt av seg selv. Du kan bare kose deg med det. Hvis det er det du har lyst til å gjøre, så er det klart en helt annen ting som kan stoppe oss, er jo... At vi vet ikke om vi får ønsket resultat. Hvis ønsket resultat av å skrive den boka er, la oss si det er en forretning, noe som handler om forretning, at du skal ha masse kunder inn og sånn, så vet du ikke det. Men det beslutningsrammeverket, hva skal jeg bruke min dyrbare tid til, det er noe annet. Og det er noe jeg sliter masse med, som vi gjerne kan snakke mer om senere. Så la meg bare skille det ut fra det vi snakket om nå, som er at det er så lenge til resultatene. Det er så tungt, fordi jeg kommer ikke til å se resultatet på lenge. Men ok, tida går uansett. Hvis du kan lære å slappe av i det, hvile i det, så kan du kanskje også nyte prosessen bedre. Boka blir bedre hvis du nyter å skrive den. Hvis du roer litt ned, gjør det litt saktere. Sett deg en time hver dag, finner en rytme, og bare gjør det. Jeg tror jeg snakket om Murakami før, som skriver ti sider og løper ti kilometer hver dag. Får han rytme i det, så blir det resultat. Og som en siste liten ting når det gjelder det, så viser det jo også, at man oftest får bedre resultater om man fokuserer på prosessen og ikke resultatet. Så hvis du er prosessfokusert i stedet for resultatfokusert, så får du bedre resultater. Så hvorfor ikke da? Vi lever bare ett liv. Hvorfor ikke bare nyte prosessen? Gjøre noe vi liker å gjøre. Hvis du ikke liker å skrive, Kanskje det er noe annet du skal gjøre. Hvis du liker å skrive, kanskje det er helt greit å stole på at resultatene kommer. Stole på at dette kommer til å gå bra. Ha en trygghet på at jo da, dette skal ordne seg. Jeg bare skriver den beste boka jeg kan om dette. Så skal jeg gjøre det beste for å markedsføre den etterpå. Så kan du selvfølgelig si at du kan snu på det hvis det er et rent resultatfokus. Hvis det ikke er et kjærlighetsarbeid å skrive denne boka jeg er, du har skrevet den, kan du sette opp en salgsid og se om den selger i det hele tatt. Og hvis den ikke gjør det, så slipper du å skrive den, hvis det er der du er. Men det er noe annet. Nå snakker jeg meg helt bort, og det med litt sånn forkjølelse med. Så nå skal jeg slutte, og så snakkes vi