Strøtanker

Speaker A: For sånn 20 år siden så fant jeg ut at for å redusere min egen sånn prokrastinering fordi jeg synes at ting skulle bli perfekt. Jeg kom liksom aldri i mål. Jeg fikk noen ganger ikke starta og noen ganger ikke ferdig. Fikk det ikke ut. Og for å komme dette til livs. Så fant jeg på en slags mantra som var «Jeg skal leve lenge, og jeg skal lage mange». Det var ikke så farlig at akkurat denne ene tingen jeg skrev, diktet denne sangen, denne linjen med kode, var perfekt. Fordi jeg skulle leve lenge, og jeg skulle lage mange. Og så har det gått 20 år, og jeg har blitt 50, og denne følelsen av å skulle... Jeg lever lenge, jeg er ikke like oppe i det her. Det er ikke like mye tid igjen på en måte. Og så har jeg begynt å tenke at å si litt på fleip at jeg skal bli 130. Så jeg har lang tid igjen, jeg har 80 gode år igjen. Det må være gode år da, ikke sant? Jeg har 80 gode år igjen, sier jeg, og så sier jeg det til folk uten å... Forklare hvor dette kommer fra. Da kan det misforstås litt. Jeg mener virkelig at vi må leve det livet vi har, og nyte dagen i dag. Ikke fokusere på å bli så veldig... Hva skal du med all den tiden hvis du ikke klarer å nyte hver dag? Men det er der det kommer fra. I dag kom det en strøtanke rundt det. Det er... Hvis jeg blir 130, hvis jeg faktisk blir 130, da sier ungene mine til og med at det blir de ikke med på. En ting er at jeg er helt alene, det er sikkert mange fine ting som kan skje, men jeg har tenkt, er det ingen igjen til å savne meg da? Er det ingen igjen til å sørge? Og hvis det er sånn da? Er det en fin ting, eller er det en trist ting?