Rytme og produktivitet

Speaker A: Murakami, forfatteren Murakami, han skriver ti sider hver dag, og så løper han ti kilometer. Og da har han gjort det han må gjøre den dagen. Og på den måten så har han skrevet roman etter roman etter roman, og løper ultramaraton. Kurt Vonnegut, han hadde som regel for seg selv at han skulle skrive ett kapittel hver dag. Ett kapittel hver dag. Noen av kapittelene i Slakterhus 5 er bare en halv side lange, men det er jo en måte å tenke rundt, å være konsekvent og konsistent, og på den måten få momentum. Og tenkte på dette her, så kom jeg på for noen år siden, så lagde jeg en regel for meg selv om at jeg skulle løpe. Hver dag skal jeg løpe. En liten tur. Det hadde ikke noen... Den kunne være lang eller liten. Det var ikke noen regel på det. Men jeg skulle løpe hver dag. Ingen unnskyldning. Og så kom jo liv i verden. I veien. Sånn at det som skjedde var jo at hvis jeg hadde denne regelen, så lenge jeg hadde denne regelen om å løpe hver dag, så løper jeg fem dager i uka. Noen dager bare fikk jeg det ikke til. Battery low. Jeg ga meg selv aldri lov til å utsette til i morgen, bare fordi jeg hadde løpt noen ganger, og jeg hadde flere dager igjen. Det var aldri en unnskyldning, for jeg visste at det kom dager hvor bare et eller annet kom i veien. Sånn, det er ikke viktig til. Og noe annet som skjedde som var ganske spennende, det var at innstillingen min til den enkelte løpeturen endret seg så kraftig fra at hvis jeg løp en eller to ganger i uka, så det måtte være så langt, fordel fra den enkelte løpeturen. Noe som gjorde at jeg antakeligvis slet meg selv mer ut enn jeg hadde trengt og burde. At det var mindre effektivt. Og så trenger man jo restitusjon mellom turer, så om jeg faktisk hadde fått til å løpe hver eneste dag, jeg vet ikke om det hadde vært noe sundere eller bedre. Men i hvert fall denne konstant løpeturen. Litt, konstant litt, er jo en måte å se på produktivitet som gjør at du minker, du liksom senker det der kravet til deg selv, og stresser, og herregud nå må jeg få til så mye, og jeg må jobbe så hardt, og jeg må jobbe hardere, og jeg må gjøre mer i dag. Men i stedet tenkte jeg at jeg skal gjøre litt, og litt, og litt, og litt hver dag. Hvis du ikke er vant til å skrive så høres det ut som fryktelig mye. Men det er jo ikke en roman. Det er ikke en roman på 400 sider. Men hvis du skriver 10 sider om dagen så har du jo på mange måter skrevet 400 sider på 40 dager da. Også er det klart at det er mange av de sidene som er dårlige. Det er mye som skal strykes. Men hvis du holder på et helt år, så har du skrevet over 3600 sider. Og da begynner du å snakke om at du har et par brukbare romaner inne der. Og hvis du gjør det samme med løpetur etter løpetur etter løpetur, det er korte turer, men du får opp pulsen, så blir du selvfølgelig i veldig mye bedre form. Og det samme gjelder jo alle andre prosjekter vi har som kanskje kan virke litt overveldende. En annen måte som jeg har tenkt på dette med overveldende prosjekter, det er at, så tenker jeg at herregud, Det kommer til å ta et år. Jeg orker ikke holde på så lenge for å få resultater. Så var det noen som sa til meg en gang at det året går uansett. Året går uansett. Så lenge du er heldig nok til å ikke dø, så er du med det året. Da kan du jo like så godt gjøre den jobben hver dag hvis det er det som er... Hvis du vil gjøre det, når en mål du ønsker å oppnå. Så dette var tanker rundt hvordan man kan redusere eget stress, eget press på seg selv. Og likevel få skapt veldig mye ved å endre tankene rundt produktivitet og yting, ytelse. Som jeg håper kommer til nytte.