16. november 2026

Hvordan øker vi overflaten der suksess kan treffe oss? Om å tenke organisk.

Transkript

Hele transkriptet

Taler A: Det kommer stadig vekk borti et konsept for tiden som handler om å øke sin overflate for sjanse for suksess. Hvis man kan se for seg at suksess er en slags regnvær, dråper som treffer bakken av hvis du... Har du en bitteliten bøtte så klarer du å fange litt eller ikke noen suksessdraper. Men hvis du øker den overflaten du har hvor du kan fange suksess, så øker du også sjansene for at det skjer. Det handler på mange måter om å gjøre ting, å være til stede og vise hva du gjør. Og på en måte jobbe litt organisk. Og det er også ny... Nå tenkte jeg på litt i det siste, nettopp, at i hvert fall jeg prøver å tenke mye på hvem er det jeg skal nå nå, hvem er publikummet, hvor er de i livet, hva tenker de på, hvordan skal jeg treffe de inn i den samtalen de har gående i hodet akkurat nå, hvilke problemer er de som jeg kan hjelpe dem å løse. Og alle de tingene er veldig bra. Og viktig å ha konsepter om. Men av og til er det kanskje fint å bare slippe seg løs og bare skrive om det jeg har lyst til å skrive om. Prate om det jeg tenker på for tiden. Sånn som denne podcasten er en eksempel på det. Her prøver jeg ikke så hardt. Hvis man prøver for hardt så kan det også bli litt statisk og folk blir sånn, Nei, hvorfor prøver du så hardt da? Så i stedet for å bare være mer organisk. La ting som skjer, skje. Og når man heller ikke prøver så innmari hardt å nå et mål på en spesifikk måte, så åpner man også opp for at verden er stor. Så ting kan skje på mange måter, og måter du kanskje ikke har tenkt på selv. Kanskje det er ting som er viktige for deg, og så har du tenkt at for å komme seg dit, så må jeg gjøre sånn og sånn. Men kanskje det er en annen måte du kan komme deg dit på, hvis du slapper litt av. La verden ordne det på sin måte. Fordi mens vi er vant til å tenke linjært, så er jo verden bestående av bieffekter, hvor alle tingene spiller sammen. En av grunnene til at kroppene våre for eksempel kan være så energieffektive, er jo at man benytter seg av bieffektene. Så mens vi i vitenskapen prøver å designe ut bieffektene, En effekt, en virkning, en årsak. Hvis du klarer å skjønne hvordan ting henger sammen, så er jo den virkelige verden ekstremt mye mer kompleks. Og det var jo det som gjorde at proteinfolding-problemet for eksempel var så vanskelig, og man ikke hadde klart å løse det før helt nylig ved hjelp av AI. At det er liksom, at når du får en ting, så påvirker det noe annet som påvirker en tredje. Sånn at disse... Interaksjonene mellom effekter da, er jo det som gjør egentlig verden vår mulig. Også er det det som gjør den litt sånn vanskelig for oss å forstå og tenke på, for vi klarer ikke å se det fulle bildet på den måten. Så det å øke suksessoverflaten, bare være der ute og gjøre mer ting, snakke om mer greier, og jobbe organisk. Det å bare være litt til stede i hva det er jeg er interessert i nå, hva det er jeg har lyst til å prate om, hva det er jeg har lyst til å skrive om, hva det er jeg har lyst til å hjelpe folk med. Og så se hvor det går.