Neuroner og positive spiraler

Speaker A: Nå har jeg akkurat tvunget meg selv til å gå en halvtimestur midt i arbeidsdagen. Og det er jo noe jeg intellektuelt sett vet at er veldig sunt for meg, og det er bra for arbeidet. Jeg får tenkt litt over problemstillinger der jeg står fast. Og bare det å la hodet flyte litt også er jo bra for problemløsningen. I tillegg er det bra for formen, for å redusere stresset. Det er jo bra for alt. Men likevel er det noe jeg må tvinge meg til. Jeg sitter så langt inne, jeg sitter og jobber, og så har jeg planlagt at jeg skal gå en tur, og så tenker jeg nei, jeg kan ikke gjøre det nå. Jeg må fortsette å jobbe, jobbe, jobbe, jobbe. Og i dag så klarte jeg å tvinge meg til det. Og i den avhengigheten så kom jeg på... Et tankeverktøy som jeg har brukt mye før, og som jeg i jagget skal begynne å bruke igjen. Og det er dette, at når vi tar en avgjørelse, så styrker jo det, altså når nevroner i hjernen, man sier på engelsk, when they fire together, they wire together. Så helt konkret, hvis du tenker tanken, skal jeg gå en tur, og så reiser du deg opp og går, og når de da fyrer av samtidig eller etter hverandre i en slags temporær sekvens, så skjer det fysiske prosesser i hjernen som gjør at disse nevronene lettere fyrer av sammen senere. De adferdene du gjør, de blir til hardware, eller de dannes. Sterkere nervebaner rundt de vanene du skaper deg. Sånn at hvis jeg reiser meg opp og går når jeg har den tanken, eller hvis det står i kalenderen min, som det jo gjerne gjør, og så bare ignorerer jeg den varslen, nå skal du ut og tur, nei jeg har ikke tid nå. Uansett om jeg, hvis jeg da sier nei jeg har ikke tid nå, så er det den vanen som styrkes i hjernen, som jo vil si at neste gang er litt lettere. Og si nei, jeg har ikke tid nå. Og hvis jeg tenker, jeg har ikke tid nå, men jeg skal gjøre det i morgen, ja, så er det det samme som skjer dagen etter, for det er lettere å tenke akkurat det. Nei, jeg skal ikke gjøre det nå, jeg skal gjøre det i morgen. Og så er det det som blir vanen. Jeg gjør det jo ikke i morgen. Jeg har vanen. Jeg skal ikke gjøre det nå, men i morgen skal jeg gjøre det. Det er det som er vanen. Mens hvis jeg faktisk reiser meg, går ut, så blir det... Ja, der ringte telefonen på Ja, det du gjør mange ganger blir lettere, og tilsvarende det motsatte blir vanskeligere. Så hvis jeg ser en trapp og tenker den skal jeg ta, så blir det lettere i morgen også. Og tilsvarende vanskeligere å ikke gjøre det. Og hvis du gjør det mange ganger, så blir det en vane selvfølgelig. Selvfølgelig blir det det, men for meg i hvert fall så hjelper det å tenke på to ting. Det ene er at det er fysiske koblinger i hjernen som gjør... Det er en prosess som gjør at det faktisk blir lettere å ta den avgjørelsen som du tok i går. Og hva var det andre? Jo, nei, det første er at det er en fysisk prosess. Det andre er at det da blir lettere i morgen. Det hjelper meg veldig å tenke på. Og det siste der er at hvis du ikke vil bruke mest energi på å ta den avgjørelsen, for det gjør vi jo alltid, ikke sant? Bruker energi på å ta sånne avgjørelser, Skal jeg, skal jeg ikke? Nei, jeg er litt sliten i dag. Jeg orker ikke å ta trappa i dag. Eller jeg har ikke tid til å gå ut. Så lag deg en liten regel. Ser du en trapp, gå den. Hvis det er regelen, så er det ikke noe å tenke på. Ser du en trapp, gå den. Du trenger ikke å kjenne etter om det passer, om du er i form. Det er bare å se en trapp, gå den. Eller hvis du vet at du fungerer bra på morgenen, men på ettermiddagen etter jobben, så er det helt uaktuelt. Hvis jeg ser en trapp på morgenen, så går jeg den. Og så kan det hende du blir i så god form til slutt at du velger etter hvert å bare, jeg tok en trapp på ettermiddagen nå jeg. Og gjorde du det, så kanskje du kan vurdere å endre reglene. Hvis ikke, så lar du være. Men å ha en regel som er, jeg skal sprette opp når kalenderen min sier at jeg skal gå en tur, og så går jeg en tur. Det er ikke noe å tenke på. Den regelen... Så skal jeg nå innføre det, og så skal jeg bruke dette verktøyet på meg selv, og tenke at det gjør det jo også lettere. For hver gang jeg gjør det, så blir det lettere. Og så er jo dette en god vann, selvfølgelig. Så blir det bedre form på pulsen litt. Og da tenker man klarere, og så er man inne i en sånn positiv spiral.