Mestring vs noe nytt, og en hver distinksjon er makt

Speaker A: Jeg lærte noe jeg synes er fryktelig smart av Tony Robbins. Jeg hørte på han, den amerikanske coachen, som jo tok NLP, nærhållingsprogrammering, og gjorde det om til en milliardbedrift for seg selv ved å rebrande det. Men uansett, jeg hørte han sa at noen ganger når folk kommer inn i programmet hans, Ja, men dette kan jeg fra før. Jeg kan dette fra før. Jeg har hørt det før. Fortell meg noe nytt. Og dette kjenner vi oss sikkert igjen i alle sammen. Hvis vi er godt vant i et felt som salg og markedsføring, eller et annet felt som vi kjenner godt, og så kjøper vi en bok og den virker veldig spennende, eller vi kjøper et kurs som virker veldig spennende, og så kommer det noen ting som, ja, ja, men dette kjenner jeg jo egentlig til. Og så lukker vi oss litt, og så tenker vi, nei faen, det er bare det samme gamle, jeg ble oversålt. Lær meg heller noe nytt. Og så sier Tony Robbins at når noen sier lære meg noe nytt, det jeg hører da er at jeg er mer interessert i, og nå husker jeg ikke akkurat hvordan han sa det, men han sa noe sånn som, jeg er mer interessert i dopaminkikket av å lære noe nytt, enn av å... Mestre noe. Masse overflate kunnskap i forhold til mestring. Jeg føler meg litt truffet av dette, selv om jeg er glad i å dypdykke inn i ting. Så etter å ha studert to forskjellige fag i 20 år, så går jeg ofte inn i ting, eller får ofte følelsen av at «Åja, men jeg kunne jo dette, hvorfor kjøpte jeg dette kurset her?» Men det kan være nyttig å åpne sinnet litt. Og tenke, ok, nå skal jeg mestre, kanskje det finnes noen vinklinger jeg kan tenke på, noen små nyanser, bare et sånt lite knepp som gjør at dette blir annerledes. For å ta et helt annet fag, vi har nettopp opplevd dette, så jeg har en bachelor i kognitiv psykologi fra for 100 år siden, metakognitiv terapi. Og i starten så lignet det veldig, det lignet på mindfulness, det lignet på kognitiv adferdsterapi, veldig overfladisk, det lignet kanskje mer på mindfulness. Men likevel, det har noen sånne små, små forskjeller som kan utgjøre en stor forskjell da, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er noen små knep som er annerledes som gjør at det kan være dramatisk mer effektivt. I visse situasjoner, for eksempel til å roe ned tankekjør, spesielt for meta-kognitiv terapi som tankekjør og angst og en del sånne ting. Så moralen er at av og til så må vi, noen av oss i hvert fall, ta sammen for å gå inn i mestremodus i stedet for sånn overfladisk å lære meg noe nytt, en ny taktikk, en ny spennende... Skinnende dingseboms som jeg kjøper, så håper jeg bare, wow, dette her skal være den ene nye lille tingen som endrer livet mitt. Og kanskje det er det, men da må du i hvert fall gå inn i det med tanken om at, ok, jeg skal mestre, jeg skal forstå på dypt nivå, jeg skal klare å se de forskjellige små distinsjoner her, fordi enhver distinsjon er jo makt. Altså hver gang du kan lære deg to ord som før betydde det samme for deg, og se en liten distinsjon der, er det er makt, det er veien til makt, det er å kunne skille mellom ting, og sette ned skillelinjer, og forstå verden på et dypere