Jeg er ikke en ressurs

Taler A: Jeg har en sånn liten pet peeve, en sånn liten ting som jeg liker og misliker, som har dukket opp i samtaler et par ganger i løpet av de siste dagene, og det er når man kaller mennesker for ressurser. Han er jo en skikkelig ressurs, det er hyggelig, det har jeg ikke noe problem med. Men når man sier vi trenger fire ressurser, Vi trenger fire ressurser, og et firma jeg har hørt om nå som ikke bare kaller det det, men kaller det FTE'er. Det står for Full Time Employees. Så vi trenger fem FTE'er til dette. Det er kanskje en annen måte å si årsverk på, men når du snakker om årsverk, så snakker du om det du trenger å få laget kanskje. Selv om en persons årsverk kan være veldig forskjellig fra en annen persons årsverk. Men uansett, det jeg har store, større problemer med, det er når man tenker på personer, når man har en sånn ønskedrøm, en illusion om at en person er utbyttbar med hvilken som helst annen person i for eksempel den kategorien, i den stillingen. At en utvikler er en utvikler, en prosjektleder er en prosjektleder. En selger er en selger, og så videre. Så med en gang vi sier det der, så vet jo alle at det er jo ikke sant. Altså noen mennesker har jo til og med negativ produktivitet, altså de ødelegger ting som andre må fikse opp, sånn at teamet får gjort mer hvis du fjerner dem. Så det jeg reagerer på er at man liksom prøver så hardt å opprettholde illusionen og ønskedrømmen om at Folk er som maskiner, og at de er utbyttbare, og at de bare trenger vedlikehold, som er en irriterende nedetid, ferie og fritid. Men med nok vedlikehold så produserer en maskin, du putter ting inn, og så kommer det ting ut. Og det gjør det jo, og hadde gjort det veldig lett å planlegge da. Og så alle disse folkene som sitter med disse tallene, er nødt til å... Og prøve å forholde seg til tall, ja vel, de må jo tenke noe rundt, ja hvor mye folk tror vi trenger da. Men det er språket. Det er noe vi, jeg trenger fire sushi, jeg trenger åtte FTE'er. Altså, det umenneskeliggjør, det dehumaniserer folk. Å heie standardisering og heie automatisering, der hvor det er på sin plass. Så må vi behandle folk som folk. Fordi det er jo folk vi er glad i, folk vi liker folk. Folk skal jo ha jobber også for å trives. Det er jo sånn at vi skal ha et samfunn hvor bedriftene ikke bare er sånn som man ser på amerikansk aksjeselskaplovgivning. Hvor en bedrifts eneste årsak til å leve er å berike aksjonærene. Tunt overskudd, men det skal jo i tillegg bidra til livene både til kundene og til de som jobber der. Og til eierne. Det står til og med i arbeidsmiljøloven at en jobb skal være helsebringende. Ikke sant? Så vær så snill og legg ned HR-departementet. Det vil si gjør jo ikke det. Kall det noe annet, noe menneskelig. Husk at vi har med ekte folk å gjøre. Poenget med livet er jo ikke å tjene alle disse pengene og sånt, og ha mest mulig når du dør, ikke sant? Det er jo selvfølgelig ikke det! Så la oss starte å oppføre oss som om det ikke er det. God helg!