Ikke være kyr

Speaker A: Jeg leste noe i dag som jeg er veldig opptatt av, og som jeg ikke er så flink til å gjøre, men som jeg tror er veldig, veldig, veldig lurt. Og det er, det var et sitat av Naval, hvor han prater om at man skal jobbe som en løve, og ikke som en ku. Man sier kuen den går og gresser hele dagen, og det er den nødt til, fordi det er så lavt kaloriinnhold i gresset. Vi er ikke kyr, vi er rovdyr. Vi kan spise kjøtt og kose oss, og vi kan også vare veldig lenge på en brødskive. Men moralen er at du skal ikke bare gå rundt og jobbe, jobbe, jobbe, jobbe, jobbe på sånn lavbrenner-tempo. Og dette var jo det jeg gjorde i alle år, og som førte meg rett inn i en utbrenthet for noen år siden. Jobba, jobba, jobba. Følte ungene i barnehagen. Jobba, jobba, jobba. Hente unger, lage middag, rydde. Jobbe, jobbe, jobbe, jobbe til. Stuper i seng, ikke sant? Samme dagen etter. Dårlig samvittighet for ikke å ha vært sammen med barna. Samme barna gjør ting av plikt. Mer ting av plikt. Også burde jeg jobba mer. Så jobber litt sent da. Stå opp tidlig. Rydde, rydde, rydde. I et sånt konstant kjør. Og greia da er at Det er jo ikke effektivt. Du går rundt og er sliten, båndsliten, tenker ikke like godt som du kunne ha gjort, er ikke like effektiv som du kunne ha vært. Vi er ikke lagd for å gå rundt på sånn low burn. Vi er lagd for å jobbe når vi jobber, og hvile når vi hviler. Trene når vi trener, hvile når vi hviler. Jobbe, trene, hvile. Ordentlig hvile. Så hvile kan... Være og gå en tur, eller meditere, eller lese en bok. Noen ganger aktiv hvile, bare gjøre noe hyggelig. Men noen ganger også bare passiv hvile. Passiv hvile, bare se utover landskapet, la tankene fare. Ikke tenke på noe spesielt. Ligge i hengkøya, bare titte på et vann. Bade litt uten å skulle prestere eller trene. Eller disse tingene her. Så for sånn er vi laget. Vi trenger den hviletiden. Forskningen viser at vi har ca. 4 timer med arbeid i oss om dagen når det gjelder å jobbe med hodet, kunnskapsarbeidere, fysisk arbeid, noe mer. Men tiden reduseres hvis du ikke tar pauser. Så ca 45-60, kanskje maks 90 minutter av gangen, så bruker jeg noe Pomodoro-teknikk eller et eller annet, en timer som går av når det er på tide å ta en pause. Og derfor jeg lagde FlashTimer Mac-appen, den bruker jeg til å dele opp dagen i, den sier nå skal du ta pause. Så nå jobber vi 45 minutter, pause kvarter. I tillegg så får den meg til av og til å ha sånn mikropauser og se bort fra skjermen. Den kan du få på flashtimer.com. Men det er ikke så farlig hvordan du gjør det, men tanken er at du må ha disse hvileperiodene. Og selv om de føles lite produktive, så er det nettopp det de er. De er en del av produktiviteten. Restitusjon gjør deg så mye mer produktiv. Og så er det jo litt mer, hva er meningen med livet da? Er det å produsere, produsere, produsere, produsere? Eller er det lov å bare være litt? Så er det fint da nettopp det at hvis du tillater deg selv å bare være litt, så er du faktisk mer produktiv alt i alt når du faktisk produserer og får produsert mer. Og nå snakker jeg jo til meg selv selvfølgelig, dette er ting jeg trenger å lære, ikke sant? Det med å dunke inn i hodet. Men kanskje noen andre trenger å høre det også. Jeg vet om mange av mine venner og bekjente i hvert fall, som kunne trenge en påminner. Det er jo kanskje noe man allerede vet, men påminnere kan vi trenge alle sammen. Vile, trene, jobbe. Vile, trene, jobbe. Kose seg, nyte, leve livet. Den som har flest ting når han dør, vinner selvfølgelig.