I rottens hjul

Speaker A: Jeg sitter ved Akersjelva og ser på en liten fiskesteam i elva. Og på andre siden ligger det noen ender og dovner seg i høstsola. Det er godt å sitte stille og tenke på at Fisken må ikke gå på jobb for å tjene penger og ha til livets opphold. De sitter her ganske lenge, og de henger i den lille stimen sin. Og så spiser de vel litt da, når maten flyter forbi. Og så passer de seg. Hvis det kommer et rovdyr, så må vi spise dem. Og en har så langt ikke gjort ingenting, men om de blir sultne, så går de også og tar seg noe mat. Blir de kalde, så klumper de seg tettere sammen. Og sånn har jo menneskene også nødvendigvis hatt det. Da vi hadde pels i hvert fall, altså før vi var helt mennesker. Og så har jo vi byttet ut skarpe klør og... Og kunne løpe fort og ha en pels mot en hjerne som tar all energien vår. Og i så måte så har vi også måttet lage noen ting. Vi har måttet lage redskap for å skjære opp de dyrene vi fanger, for å fange dem og for å ha et sted å bo for alle varmene. Vi har erstattet pels og skarpe klør med hus. Og redskaper. Men selv så lenge det var en sånn typen natural husholdning, så er det jo begrenset av hvor mange kniver du trenger, og hvor mye hus du trenger for å holde varmen. Faktisk hvis det er veldig stort, så er det jo vanskeligere å holde varmen. Det viser seg jo at når man ser på forskningen, så jobbet folk mye mindre før, og fullt av hefridager og heldigdager. Nærmest helt fram til den industrielle revolusjonen, faktisk. Men hvis vi tenker før det, altså før pengene, så var det på en måte ingenting som var verdt å opparbeide seg sånne enorme mengder av. Mat. Det er bare begrenset hvor mye mat du kan spise, og hvor mye mat du kan lagre uten at den blir bedervet. Så da har du et enkelt lite liv med fritid. Så er det klart det var tøft, spesielt i det kalde nord. Det er ikke noe vi ønsker oss tilbake til før teknologisk utvikling som gjør at i hvert fall vi som bor her kan ha det sånn som vi har det nå. Men det er verdt å tenke over at vi har fått... Vi vet at det går an å samle opp uendelige mengder av pengene. Det blir aldri nok. Og vi vet egentlig ikke hva en penge er verdt. Vi vet ikke hva ting er verdt i penger. Det er ganske arbitrært. Så det er fort gjort å bli sittende fast i en sånn... I råtterese, i en sånn treadmill som råttene løper i. Og kanskje ikke stoppe opp og tenke, kan jeg forenkle det her, kan jeg kutte det her, hadde jeg kanskje hatt det bedre uten. Og en ting som gjør det ekstra vanskelig er jo at vi er... I helt innebygd skapt for å jage status. Og det er heller ikke så rart, fordi status, hvis man tenker over det, er en måte å prøve å sikre tilgang på ressurser, altså overlevelse. Så at andre ser opp til oss. At vi har penger og makt, handler jo også om overlevelse. Og makt kan man jo heller på en måte aldri få nok av, eller for mye av, eller det finnes i hvert fall alltid mer makt å få. Og dermed så er det ikke bare sånn, nå er jeg mett, eller nå er spiskammeret fullt, eller hvis vi sanker mer nå, så blir det råttent før vi får spist det. Det åpner opp muligheter for å bare alltid fortsette å sanke og sanke og sanke, I råttens hjul. Ja. Så det tenkte jeg på da.