Hvordan få noe ferdig og ut i verden?

Speaker A: I dag har jeg to veldig forskjellige samtaler med to forskjellige mennesker om det å gjøre ting ferdig. Det å gjøre noe ferdig nok til at du på en måte sender det ut i verden. Så la oss si om det er kode eller om det er å skrive en bok eller gjøre film. Noe dit hen at du kan slippe det løse i verden. Du kan jo starte på hundre romaner og aldri være utgitt forfatter. Og det samme med kode som ingen ser eller ingen bruker. Og han første jeg pratet med i dag, han klipper film. Og i likhet med en del andre, mange andre yrker, så er jo det jobb som hvor du alltid kan gjøre det litt bedre. Det kan alltid bli enda litt bedre, ikke sant? Du kan alltid finne en bedre måte å gjøre det på. Så spurte jeg hvordan han klarer å gi slipp. En ting er at han har korket den, for han føler at dette er godt nok for bruksformål. Det er ikke høyverdig kunst heller. Men godt nok, og sluppet er jo uendelig mye bedre. Enn å aldri slippe det. Og så fortalte jeg at som programmerer så føler jeg ofte på et sånt tidspress i forhold til andre da, når jeg holder på med en sak så lenge at jeg tenker at nå begynner folk rundt meg å lure på hva er det stedet Morten driver med? Nå må jo det der bli ferdig snart, hvor vanskelig kan det der være? Så føler jeg stadig den presse for å slippe, til slutt så blir det verre enn det presse for å gjøre det bedre og få det finere. Og så slipper jeg det ut i verden, og så er det noen andre som kan eventuelt faktisk komme med feedback, som er veldig nyttig. Og så kan vi ta noen runder, og så kan det bli ferdig, og sluppet ut i produksjon. Men vi hadde litt sånn, når jeg sa det, så sa han, ja, men ok, men han også har det jo mye sånn, det er budsjett, det er notitsfrister, det er en resisjør som venter på noen resultater. Så når vi pratet om det, så var han også sånn, ja, det handler mye om folk rundt. At det er et slags yttre press på å slippe fra seg. Men han også, akkurat som jeg har skrevet starten på veldig mye, det har han også gjort. Og når det ikke er det yttre presset, så kommer vi liksom ikke i mål. Men så senere på dagen så var jeg på JavaZone, det er Skandinavias største konferanse for utviklere, og snakket med en av grunnerne av JavaZone, og han... Driver også mange firmaer og har 400 forskjellige kodebaser som han vel likeholder. Og masse ting som skjer og er ute og holder foredrag. Han er veldig god på å få ting i mål. Så jeg spurte han om hvordan han tenker rundt det. Og så ble han sånn, nei, jeg tror bare det er en sånn indre greie. Og det han sa jeg kom fram til etter å ha tenkt litt var at, han sa jeg er veldig, veldig flink. Til å prioritere hardt. Så jeg starter ikke på noe hvor ikke jeg tenker at jeg kan få første versjonen av dette ferdig og nå sa han, og dette er kanskje påvirket av at vi nå har KI eller AI-agenter når vi koder han, så første ting som kan brukes ut på 15 minutter. På 15 minutter har jeg noe som jeg kan vise til noen, prate om, ikke sant, som virker på et eller annet vis da, kunne iterere over. Men jeg starter ikke på de tingene som ikke er av den art. At jeg kan få et raskt resultat som jeg kan bygge på videre etterpå. De er bare i hodet mitt som ideer. Kanskje de er en liten prat med klåd og litt utforskning. Men veldig lite av det er jeg veldig hard på. Hvis jeg begynner på noe nå, da skal det til et sted hvor jeg kan få det ut i verden, og det raskt. Veldig inspirerende. Det er kanskje min store akkulesel, at jeg holder på det, skal forbedre, forbedre, forbedre. I stedet for å bare få det ut i verden, få resultatet, lære av ekte feedback, i stedet for mine egne interne, sånn, er det kanaltid, så blir det bedre. Så veldig, veldig inspirerende. Tenkte jeg skal tenke mye over det. Disse podcastene er jo også en del av det, å bare slippe, å jamle på å slippe noe ut i verden. Mye om hvordan han tenker, for han har noen sånne meetups som han arrangerer. De er ukentlige, hvor barn og barnfolk møtes over en pils og snakker fag. Dette har jo han også gjort i alle år. Han sa at i dag tenker jeg det ikke kommer så mange, fordi de fleste som kommer på de meetupsene er her i dag, sa han på, jeg også. Men, sa han, jeg gjør det likevel for å ha konsistens. For å ha konsistens, jeg bare, ah! Der snakker du, og da lyser den litt opp at jeg anerkjente det. Det å ha den der kadensen, regelmessigheten, det skjer, det skjer, det skjer, det skjer, det skjer, det skaper jo resultater over tid. Var det ikke det jeg snakket om i går, må man tro da? Jo, det var jo nettopp det. Han har det innarbeidet som i prinsipp ikke bare i det arbeidet med å få ting ut, men også i å møte folk. Møte folk, snakke om ideer. Det er ikke rart han får spredt tingene sine også. Nå har han hele tiden, jævnlig, laget system. Det er ikke sånn, nå må jeg ringe noen og prate med deg. Han har laget system for å hele tiden kunne møte folk, lufte ideer, skjerpe ideene sine mot andre. Det var dagens tankegods.