4. november 2026

Halveis er det samme som ugjort

Transkript

Hele transkriptet

Taler A: Jeg er mye flinkere til å starte på ting enn å dra dem helt til land. Det er så mye energi og glede og spenning og morro koblet på det å ha en ny idé. Å ha det bare nye ideens drivkraft er så stor. Å starte på det er noe halig land, noe som du jobber med lenge, og hvor virkeligheten har koblet seg på og gjort det veldig tydelig at selv om ideen er god, så må du pusse her, og du må gjøre research der, og du må skaffe tilatelse der. Det er mange flere bevegelige biter enn jeg visste. Men så ny idé, den er fersk og blank og er full av lovnader. Og det som skjer da er at det hoper seg opp med sånn halvferdig, trekvartferdig arbeid som aldri blir sluppet ut til der hvor resultatene bor, til der hvor andre kan få glede av det jeg har skapt. Jeg har så mange påstartet romaner og fagbøker som jeg har tenkt jeg skulle skrive, Kurs jeg har lagd 80% av, og kode som er nesten i mål. Og så kommer det noe nytt, og så tenker jeg at det er en mye bedre idé. Og mye morsommere å dra i land. Og så prøver jeg å tenke på hvordan kan jeg forbedre denne prosessen? Hvordan kan jeg få meg selv til å... Virkelig gjøre ferdig det jeg har startet på. Og jeg tenker på, hvis vi ser for oss, jeg bruker et board, et kanban-board, et trello-board, et scrum-board, men en slags tavle med en prosess, hvor på venstre siden har vi kanskje ideer, bare masse ideer, og så rett til høyre for den så kommer de tingene vi har bestemt oss for å gjøre. Enten er det bare en lang liste av de tingene vi skal gjøre. I en sånn typisk kanban oppsett så har man ikke noe tidsramme for det. Men hvis man har en tidsramme så er det dette vi skal gjøre denne sprinten type ting. En uke, to uker, tre ukers sprinter. Som er sånn, ok, denne uka her så er det dette som skal gjøres. Og så har man ved siden av det en kolonne som heter in progress da for eksempel, eller doing. Så det er to do, og så er det Doing. Og det er de tingene man holder på med. Og så til høyre for den igjen, så kanskje man bare har døm, men kanskje der er det et kvalitetssteg først. Altså det er at noen andre skal se over det du har gjort og komme med innspill og sånn. Og så er det kanskje, ja ferdig det er ferdig, men det er kanskje ikke release her likevel. Når det gjelder kode så må det jo ofte en produksjon settes. Hvis det er en e-post du har skrevet som skal gå opp til lista, ja kanskje den er skrevet, men ikke sendt. Så den er dønn, men den er ikke released. Så den siste kolonna helt til høyre, det er den released. Og forbi den er det archived. Da er det ut av verden. Vi arkiverer de som er released på kanskje en gang i uka, eller noen sprintene over. Og så, det er fordi de fleste av oss bare liker å ha det liggende i en eller annen hukommelse. Det er kanskje helt unødvendig, kanskje dumt, men det er en samtale for en annen gang. Men i hvert fall det som er veldig, veldig vanlig, ikke bare at jeg gjør det, men i alle organisasjoner jeg har vært med på, er at man starter på noe nytt i stedet for. Når man har et ledig øyeblikk, se på denne tavla, og så start på høyre, og se i stedet for hva kan jeg begynne på, se hva kan jeg dra i mål. Og hvis det er noe som kan dras fra døgn til release, ja men herregud, få det ut i verden, få resultater, gi folk verdi. Men hvis det ikke er det da, så er det neste. Før det, det er til review, er det noe jeg kan hjelpe til å reviewe? Eller, ikke sant, sånn at du kan dra fra høyre, passe på at du sørger for at det som er på starta, så fort som mulig kan komme ut i verden og bidra til verdi. Og nå sitter dere sånn og kanskje holder på for seg selv en liten time eller en time uten så mye kusthus og struktur, så er det veldig lett å bare legge til taket i jeg kom på en ting, og så bare legger jeg den i doing, for jeg begynte på det med en gang. Og så hopper det seg opp. Og man er bare full av doing da, og jeg tror mye av Det føles som mange har at de rår vann, de gjør veldig mye, men det kommer ikke noe sted. Det handler kanskje ofte om at man gjør feil ting, ting som er admin, i stedet for å skape. Men hvis det ikke er det, hvis man skaper masse, så får man likevel ikke resultater. Så ligger det kanskje her at man ikke får det helt ut til andre mennesker, i prodd. Man får ikke release av det. Der hvor resultatene bor. Så jeg går rundt og tenker på hvordan jeg kan tvinge meg selv til å ikke begynne på en ny oppgave hvis det fremdeles er noe igjen i bålet. Som jeg har sagt at jeg skal gjøre. Og hvis det er sånn at det virkelig er ting i bålet, men jeg likevel har tenkt å begynne på noe nytt, så må det jo være en... Det må være en bevisst avgjørelse på at nå gjør jeg en reprioritering. Ellers så, hvis det en sjelden gang er sånn at alle sakene som er der venter på noen andre enn meg, så ok, kanskje da er det greit å begynne på noe nytt før alle de andre har flyttet unna. Men at det ellers så tvinger seg litt på. At det ikke bare er å begynne på noe nytt hele tiden, lage nye ideer hele tiden, men heller... Få det som er påbygd i mål.