25. august 2026
Wittgenstein sa: "Grensene for mitt språk er grensene for min verden." Hver ny distinksjon flytter den grensen litt — ikke ved å gi deg makt over noen, men makt til å tenke eller handle på en måte som var utilgjengelig før begrepet fantes.
Spinozas skilte mellom potestas (makt over andre) og potentia (evne til å handle, kapasitet). Her snakker vi altså om distinksjon som kapasitetsutvidelse: du får et nytt verktøy i hodet, og verden åpner seg litt.
Transcript
Full transcript
Speaker A: Jeg tenker ofte og sier ofte at enhver distinsjon er makt. Og det er kanskje ikke helt selvforklarende, men har vært et viktig prinsipp i livet mitt. Rom. Og da er vi liksom rett inn i kjernen på noe av det som har vært viktigst for meg siden jeg sluttet på universitetet og begynte å jobbe og har jobbet med å lage egne bedrifter og sånn. Og dette er begrepet frihet og hva frihet egentlig er. Og det har jeg bala mye med. Er det liksom frihet? Fra mange ting. Frihet fra å måtte gå på jobben hver dag. Eller er det frihet til å kunne gjøre ting. Frihet til å kunne reise, frihet til å kunne ta seg en soldag. Det handler jo om å leve et godt liv på en måte. Hva er frihet? Ofte ønsker vi oss frihet, og så viser det seg at Det å golfe hver dag, det er ikke noe meningsfullt liv. Vi ønsker et meningsfullt liv. Det jeg har funnet ut er at for meg så handler det kanskje ikke så mye om det begrepet frihet, som kanskje er litt tomt, men om å utvide mulighetsrommet. Utvide hva er det jeg kan gjøre? Stå opp hver dag, og så har jeg et rom hvor jeg kan velge i større grad. Hva jeg kan gjøre. Og i så måte så er dette her en ganske sånn sutil og fin liten tankemåte å utvide sin egen makt. Og da mener jeg makt i forstanden kapasitetsutvidelse. Du får et nytt verktøy i hodet, sånn at verden åpner seg litt. I motsetning til da. Til makt over andre, så Spinoza skiller mellom potestas, makt over andre, og potentia, din evne til å handle, din kapasitet. Og nettopp da, dette er jo et perfekt eksempel på en distinsjon. Så jeg sier, når enhver distinsjon er makt, så kommer jeg her med en distinsjon mellom to forskjellige typer makt. Så hvis du tenker... På makt over andre, og så kan du nå også tenke på det som en kapasitetsutvidelse, et nytt verktøy. Sånn mener jeg da, at nå har du fått litt mer makt, du har nettopp fått en ny distinsjon, en ny måte å se verden på. Verden åpner seg litt. Og dette kan vi jo for eksempel se at hvis... Hvis vi skiller, ofte så skiller vi ikke mellom en kunde og den som faktisk, altså når vi sier kunde, så skiller vi ofte ikke mellom den som bruker brukeren og den som faktisk betaler for det. Dette er jo et trivielt eksempel og noe alle selgere er klare over, men det er jo et veldig tydelig eksempel da, ikke sant, når vi sier kunden. Tenker vi på brukeren? Tenker vi på den som betaler? Eller er det den samme? Dette påvirker jo hvordan vi utformer salget vårt, og hvordan vi utformer produktet vårt. I denne podcasten prater jeg mye om å skape leads, og i denne forbindelse om å skape informasjon som er nyttig. Men hva betyr nyttig? Altså gir informasjonen forståelse? Eller gir det faktisk en ny beslutning? Eller faktisk adferdsendring? Som jo skiller vanlig fem tips om X fra det jeg kaller en tankevenner. Noe som får et lys til å gå opp i hodet på din potensielle kunde og som dermed kanskje flytter. Og de nærmere å kjøpe, fordi å ha opplevelser, det er den største verdien du kan gi. Det å flytte noen, det at de føler at nå skjønner jeg noe som ikke jeg skjønte før, det er den største verdien du kan gi. Ikke tre skritt for å gjøre det som vi ofte tenker på som det mest nyttige. Nettopp å gi en konkret oppskrift. Fordi det er ingen som vil ha oppskriften før de skjønner det du skjønner. Fordi de har fått den innsikten du sikkert har opparbeidet deg over mange, mange år. Og som derfor nå virker så opplagt for deg. Så du er sånn, ja, men du skal jo hit. Her er oppskriften. Og så er det ingen som setter pris på den. Fordi de har ikke hatt denne aha-opplevelsen som du har hatt. Eller hvis vi tenker en litt sånn obskur eller grøtet tanke, så markedsføringen vår virker ikke, dette funker ikke, nå har vi lagd alt det greiene her, og så virker det ikke. Ok, så begynner å skille da, hva er problemet? Er det trafikken? Får vi ingen folk til den websiden som skal konvertere folk til leads eller til kunder? Eller får vi masse folk? Og så leser de ikke nedover på websiden i det hele tatt. Eller får vi folk og de leser, men de trykker ikke på kjøpsknappen. Så alle disse her er forskjellige problemer som krever forskjellige løsninger. Eller trykker de, og så viser det seg at det er en feil med hele mekanikken, så de kommer ikke forbi. Så markedsføringen virker ikke, ja men hva betyr det da? Så hvis du begynner å... Og skille ut, så vil du også kunne komme med riktige... Du øker jo mulighetsrommet ditt for å finne riktige svar på problemer som løser problemer. Så distinsjonene er makt. Og en annen ting som jeg synes er viktig i denne forbindelse, som jeg har lyst til å ta opp, er distinsjonen mellom Det som haster og det som er viktig. Det er Eisenhauer-matrisen. Og når man sier disse to ordene, haster eller viktig, så virker det jo som om dette er en opplagt distinsjon. Men vi oppfører oss jo veldig ofte som om det som haster er viktig. For eksempel så sitter du i en dyp samtale med noen, den er kanskje litt sår. Den er viktig, og så ringer telefonen. Og det er jo ikke sikkert det er viktig. Det er ikke sikkert det er viktig i det hele tatt, men det haster jo, fordi den slutter jo snart å ringe. Så det vi ofte gjør er at vi tar telefonen, selv om det overhodet ikke kanskje er viktig. Nettopp fordi det haster så vi gir det en følelse av at det er viktig. Sånn at hvis vi bare skal ta det fort, så sier jo denne matrisen at noen... Den har to akser. Den har haster og haster ikke på den ene aksen, og viktig og ikke viktig på den andre aksen. Og så pass på at det som ikke er viktig og ikke haster, det må du ikke gjøre. Og det som ikke er viktig og haster, det skal du heller ikke gjøre. Da står vi igjen med det som er viktig og haster, og det som er viktig og ikke haster. Det som er viktig og haster, det må vi ofte gjøre, men det som er viktig og ikke haster, det er det vi gjerne utsetter. Med at det er kjøleskapet hver dag. Det er viktig, men det høster ikke. Så der er det jo for de fleste veldig, veldig mye å gjøre. Ok, Wittgenstein sa «Grensene for mitt språk er grensene for min verden». Så hver ny distinsjon da, flytter den grensa litt. Ikke ved å gi deg makt over noen, men makt til å tenke eller handle på en måte som har vært utilgjengelige. For deg før begrepet fantes. Så i praksis så handler dette ofte om å lære seg nye ord. Lær deg nye ord! Det er jo om litt moro da.