Du kan gjøre hva du vil så lenge du følger norsk lov

Speaker A: For sikkert over 20 år siden så jobbet jeg i nærheten av forskningsparken, eller det var vel et kontor inne på forskningsparken, men en dag så gikk jeg forbi noen vinduer og så tittet jeg inn på forskningsparken. Og på innsiden der så var det noen som holdt et slags foredrag, og så sto det en slide oppe på veggen som... Har endret livet mitt. Det er jo ikke så ofte man ser en slide gjennom et vindu og den endrer livet ditt. Og på den sliden så sto det Du kan gjøre hva du vil så lenge du følger norsk lov. Du kan gjøre hva du vil så lenge du følger norsk lov. Det er ikke sånn at jeg er verdens gærneste som gjør alt mulig rart fordi jeg så denne ene sliden, men kanskje nettopp fordi jeg ikke er det, kanskje fordi jeg tidligvis har vært trygghetssøkende, kan være redd for å vise ansiktet mitt på video, på YouTube, altså, ikke sant, alle disse tingene her, så har det... Det som sto der var en litt sånn aha-opplevelse i at det er så mange regler vi lever etter som er sånn uttalte eller uttalte, men de er i hvert fall bullshit. De er ren bullshit. Så når folk sier sånn, å nei, vi kan ikke gjøre det, nei det der kan vi ikke si. Da popper virkelig den der sliden opp i hodet mitt, og så er jeg sånn, ja kan vi ikke si det? Er det ikke lov? Eller er det mer en sånn norm? Og hvor god er den normen egentlig? Tjener den normen oss? Er vi enige i den normen? Eller er det bare sånn, nei det er bare sånn det er, det er bare sånn vi gjør. Når jeg prater med folk om arbeidsdagens lengde, jeg bare, det er meningsløst for kunnskapsarbeidere å jobbe 40 timer i uka. Det har man ikke kapasitet til. Det er nesten ingen som har et huetid. Man trenger hvile og rekreasjon. Og nå vet vi jo til og med mye om hvorfor. Knyttes i hjernen når du slapper av, når du lar liksom, altså det Daniel kaller system 1 og system 2, det ene er et hardt arbeidende, fokusert system, men det systemet som trår i kraft når du bare lar tankene fly og egentlig ikke tenker på noen ting, det er også ekstremt produktivt, men da må du slippe det til. Det er bare et eksempel på at folk sier, ja, kommer jeg fram til eksempelet? Jeg gjør ikke det. Det er bare sånn det er. Alle har jo alltid jobbet før. Det er jo ikke sant, selvfølgelig. Det er jo fullstendig historieløst. Men om det så hadde vært sant, er det nyttig? Er det nyttig? Ja, nei, vi alle må jo jobbe bare 37 om halvtime. Og når jeg prater om dette nå, så kanskje du tenker, ja, men det er en ikke uttalt, men alle vet. Slags hemmelighet at nordmenn jobber jo ikke mer enn 30 timer. De tar fri på fredager. Gudene vet, jeg hører mye rart, jeg snakker med folk om dette. Og det er jo ikke poenget da. Poenget er jo å tenke over, og bli bevisst, fordi disse normene som vi går rundt med, og som kanskje er bullshit, og kanskje ikke er det, Problemet ofte er jo at vi ikke ser dem, fordi de er skogen vi går i, så vi ser ikke skogen for trærne, for våre egne tankevaner. Men hvis du skriver opp dette et eller annet sted, da bruker hånda å skrive det med papir, sånn at det virkelig presses inn i hjernen din. Ja, det er forskning på det. Skrivende, liksom. Du kan gjøre hva du vil. Så lenge du følger norsk lov. Og nå tenker du kanskje, jeg skal skrive, jeg kan gjøre hva jeg vil så lenge jeg følger norsk lov, og det må du gjerne gjøre. Men forskning igjen da viser at når du snakker til deg selv i annen person, så er det faktisk ofte mer effektivt enn i første person. Og jeg lurer på om det handler om at det er jo sånn vi er vant til å bli snakket til. Foreldrene våre, de som hadde noe de skulle ha sagt, Så hvis du skal klappe deg selv på skulderen og si «Nå var du flink», så gjør det da. Ikke «Nå var jeg flink», men «Nå var du flink». «Nå var du flink, Sten Morten». Eller du kan gjøre hva du vil, så lenge du følger norsk lov.