Det er ikke meg, det er deg

Speaker A: Det er ikke meg, det er deg. Det tenker jeg noen ganger. Når man er synlig på internett, har annonser eller har tilbud til ting som kan kjøpes, så hender det jo at man får en del hat. Og spesielt på Facebook, hvor folk kan skrive kommentarer under annonsene. Så havner jo mye rart der. Og da synes jeg det er nyttig å tenke på en opplevelse som jeg hadde da jeg hadde bygd opp en e-postliste på 60 000 mennesker. Og da kunne jeg sende en e-post, og på den ene og samme e-posten, samme teksten, til 60 000 forskjellige mennesker, så fikk jeg svar alt fra Å herre min hatt, nå har du nærmest redda livet mitt til Get off the internet, you fucking scammer! Ikke sant? Og når det er samme melding sendt til disse menneskene, og så får jeg to så forskjellige responser, at da blir det jo liksom veldig tydelig, det blir klinkende klart, at dette handler jo ikke om meg, det handler jo om dem, det handler om mottaker. Hvordan de har det, hvordan de ser på verden, og hvordan akkurat denne dagen er. Forskjellige sånne ting. Og det gjør jo at man kanskje får litt tykkere hud mot sånne hatmeldinger. Og da tenker jeg at det som avgjør hvordan jeg har det med den responsen jeg får, det er jo at jeg vet med meg selv. At intensjonen var god når jeg sendte ut meldingen. Hvis jeg vet at jeg, som skjedde en gang litt tidligere i min karriere, hvor jeg fikk blod på tann, jeg hadde vært på jobben, og i det jobben var ferdig, så sendte jeg til en e-post til Lista for å selge et produkt, og når jeg kom hjem så hadde jeg tjent 10 000 kroner. Og så fikk jeg blod på tann, så begynte jeg å promotere alt mulig rart av andre folks produkter uten å ha testet dem først. Selv en gang, ikke sant? Jeg ble grådig. Og når jeg da fikk dårlig respons, så gikk jeg jo litt i meg selv, og så kjente jeg at, ah, den kjente jeg på. Ikke sant? Det var ikke spesielt god intensjon. Jeg hadde ikke mottakers beste i mente da jeg skrev de postene. Jeg hadde meg selv. Det var meg jeg tenkte på. Jeg hadde lyst på penger. Og det er ikke noe gæren til å ha lyst på penger. Det er jo en driver for å drive butikk. Men når man lager tilbud, når man skriver e-poster, når man skriver annonser, så er jo jobben å hjelpe andre. Og det er fordi vi hjelper andre at vi får betalt. Og når vi tar riktig betalt, og de får god hjelp, så er de jo kjempefornøyde med å betale oss, og har lyst til å betale oss igjen. Mens hvis de føler seg lurt, så har de aldri lyst til å betale oss igjen. Og hjelpe, og så er betalingen en slags bieffekt. Og dermed er jo mer du tjener, er jo da et mål på hvor mange mennesker du har tjent, og hvor godt du har tjent dem. Tjent dem, ikke sant? Få liksom seg selv ut her, og så av hodet, og så fokusere på dem. Hva er det de vil? Hva er det de trenger? Hvordan kan jeg hjelpe dem? Ha en god helg!