13. november 2026
En ting er å automatisere salg, levering og kundeservice. Men hva med selve produktet?
Jeg bygger det som har blitt kjent som en software factory — AI-agenter som skriver koden, sjekker hverandres arbeid, tester i nettleseren og selv sier ifra når et menneske må se på det. Min jobb blir å forklare skikkelig hva jeg vil ha.
Og så det neste steget: Jeg er på en nettside jeg har laget, ser noe jeg ikke liker, peker på det og forklarer hva som er galt. Neste gang jeg går inn der, fungerer det sånn som jeg hadde tenkt. Forhåpentligvis :-)
Jeg forteller også om den amerikanske banken som trakk tilbake AI-verktøyene fra alle ansatte som ikke var ingeniører — og hva det sier om å ha kontroll på dataene sine.
Har du selv fått AI til å lage noe som virker, og lurer på om dere tør bruke det på jobb? Det er det jeg lager et program om: https://tifold.no/page/fra-ai-prototype-til-jobb
Transkript
Hele transkriptet
Taler A: En ting er å automatisere salg og levering, litt kundeservice, men hva med å lage selve produktet? Nå for tiden eksperimenterer jeg med det som er blitt kjent som software factories. Og ideen er jo selvfølgelig at AN-et, klådene, agentene, skal skrive koden. Og så er det fremdeles sånn at for å vite hva slags kode som bør skrives, så må det en ingeniør-type person til. Altså jeg så det er en stor bank i USA nå som... Som drev å trakke tilbake klåd fra alle ansatte som ikke var ingeniører. Grunnen til det var at det havna... Folk lagde masse kjempefine dashboards og verktøy som de hadde veldig god nytte av. Men så viste det seg at kundedata havnet overalt. På avveie, hvem er det som har styr på GDPR, på provenance, på hva som har skjedd med hvilke data, hvor og når, hvor er det igjen? Hvor havner alt sammen? Hva er det som skjer? Hvem er det som behandler disse datene? Sånne ting som ingeniører har gode systemer for å ha peiling på, og vet hvordan de skal plukke opp og lage en arkitektur rundt, slik at data ikke kan havne på avveie. De har kontroll på datene sine. Hvor er datene mine? Og ideen med å lage en software factory, det er at det skal gjelde. På meg som ingeniør eller andre ingeniøraktige personer, og spekke opp features, ting som softwaren skal kunne gjøre, nøyaktig nok gitt den gjeldende kodebasen, til at en agent kan gjøre en god jobb på egen hånd. Det er veldig mye der det ligger. Hvis du bare sier at du vil ha bla bla bla, så må agenten gjette så mye selv. Så gjør den sitt beste og lager ofte gode ting, men det var ikke akkurat dette jeg ville ha. Så må du begynne å si at du ikke vil ha sånn. Mye av programmeringens vesen har alltid vært å være klartengt, det å finne ut av hva som faktisk skal lages her. Her er det mange muligheter, men også en del ting som er vanskelig, gitt den gjeldende koden, gitt regelverk, gitt andre beskrankninger. De fleste har en vag idé om hva de har lyst på, og når de putter inn noe annet, så får de det tilbake i trynet. Og hvis de har gitt det til en dårlig programmerer, eller satt det bort til programmerere langt borte som ikke stiller spørsmål, så har de fått tilbake nøyaktig det de ba om, kanskje, som ikke egentlig er det de ønsket seg. Så den ideen om å grille folk har vi på en måte alltid hatt, kanskje ikke kalt det det. Men det å si, ok, nå skal vi sette oss og finne ut hva helt konkret det betyr det du sier at du ønsker deg nå. Og det er jo den første delen av en software factory, det er å bruke AI-en til å se på eksisterende kode, og til å grille deg. Hva er det du egentlig mener her er mulighetene? Skal vi gjøre det sånn, eller sånn, eller sånn? Hvis vi gjør det på denne måten, da har vi disse ulempene, men disse fordelene. Og så må noen som kjenner disse domene, som kan litt om softwareingeniøring, må ta avgjørelsene, sånn at de er skrevet ned. Og når man er enig, når du og agenten er enige, vi er på samme side, vi har samme verdensforståelse, så kan agenten... Sette i gang å lage det på egen hånd. Og det vil ofte gå ganske så bra. Og så er det i en sånn software factory, hvis du ikke vil at det bare skal gå ganske så bra, men skikkelig ordentlig bra, så må du, når på en måte koderen har kodet, kodet agenten, så må det automatisk settes i gang en ny agent som ser på den koden og sier, ja, leverer du egentlig på det vi ble enige om? Og så går det antageligvis noen runder, og dette er akkurat sånn som en programmerer ville ha jobbet selv også i gamle dager. Først få skiten til å virke, og så bare, ah, ok, jeg hadde glemt dette. Eller, å, her er jeg, ikke sant, som tar et ekstra blikk med tanke på sikkerhet, eller med tanke på at det skal fungere for alle, såkalt accessibility. At det skal fungere for skjermlesere, og for folk som blåser opp skjermene på små type skjermer som mobilskjermer. Så må du ta noen runder til. Det må disse AI-agentene, de får ikke alt riktig i første runde. Så de må ta noen runder til. Det kan vi automatisere. Så er det siste steget som jeg holder på med nå, det er å få en AI-agent til å dra opp hele, la oss si det er en webapplikasjon, noen websider som har noen funksjonalitet, til å faktisk dra det opp i en nettleser og teste at det virker å klikke på knappen og ta skjermbilder og så overbevise. For eksempel meg, om at koden gjør det den skal. Det vil si at det første oppgaven den har, det er å bevise at den ikke gjør det den skal. Prøve å finne feil. Prøve å finne svakheter. Prøve å finne ting som implementeren har oversett. Sånn at det kan fikses så automatisk, sånn at når det kommer til meg, så er det en svært god sjanse for at dette virker. Jeg har skjermbilder å se på, jeg har diagrammer av hvordan dataene flyter i den nye modellen, Sånn at jeg kan se over og si at dette gir mening for meg. Dette er det jeg ba om, dette er det jeg ønsker meg, dette har jeg stor tro på at virker. At jeg kanskje ikke engang trenger å se i koden for å føle meg trygg på å slippe det ut, eller bare kanskje ta og se over kjapt, se at ikke alt ser helt forgærlig ut i koden. Og når vi er der også, så kanskje jeg kan ha noe som vet litt om hva vi har rørt. Hvis vi har rørt betalingskode, så kan den si til meg at her trengs det mennesker, To set øyne, det trengs to mennesker. Eller kanskje den kan si, her trengs det ett menneske, kan du se på det. Eller kanskje den kan si, dette var en triviell oppgave. Alle bevisene peker i riktig retning. Det er ikke noe vanskelig å rulle tilbake. Hvis noe har gått galt, så er det ikke noen krise. Da kan vi bare fikse det, rulle tilbake eller fikse det. Så den bare setter ut i produksjon på egen hånd. Så det driver jeg å lage nå, og det er veldig, veldig moro. Man har kommet så langt, og du har en softwarefabrikk som står og går. Når jeg bare spekker opp dette er hva jeg vil ha, så står den og går. Det er flere forskjellige maskiner som står og venter på oppgaver. Så den første som ser en ledig oppgave plukker den, og så eier den den oppgaven helt til den er i mål. Og så lager jeg en ny oppgave, så er det en annen maskin som plukker opp den. Så da blir dagen min å spekke oppgavene skikkelig. Og så eventuelt å se på de der hvor maskinen sier du, jeg trenger et menneske på dette. Dette er kritisk, dette er komplekst. Jeg har gjort veldig, veldig mye arbeid, jeg har testet alt. Men dette er din jobb å ta ansvar for at det går riktig ut i prod. Og når man først har det på plass så kommer det jo nye ideer, som at for eksempel jeg har lyst til å få dette inn i kjørende kode, sånn at hvis jeg er på... Et websted som jeg har laget, og så ser jeg noe jeg ikke liker, noe som jeg ville ha forandret. At jeg inni det verktøyet, fordi jeg har logget inn som meg, at ikke dette nødvendigvis er noe for alle kunder, men i hvert fall fordi jeg har logget inn som meg, eller de andre som er med og bygger dette systemet, kan på en måte merke av på skjermen, på et eller annet vis, at å si her, på denne delen her, her på denne knappen her, det her må det stå noe annet, det må være noe annerledes, det må være en annen flyt. Og så vil jeg bli grillet der, inni konteksten av det skjermbildet jeg ser på, den websiden jeg er på, hva som nettopp har skjedd, loggene rundt det. Sånn at den som griller meg også vet hva som nettopp skjedde, hvorfor reagerer jeg nå, hva er det jeg reagerer på, hva kan den se at har skjedd, hva kan den se i koden at kommer til å skje hvis jeg trykker på knappen. Og så kan vi sammen grille og finne ut hva er det som burde skje. Hva burde stått her, hva burde ha skjedd? Og basert på denne grillingen som nå skjer inni selve softwaren, så blir det laget en spekk, og så plukker en av disse fabrikkene opp den spekken og begynner å lage det. Og så sjekker han det selv, og så sier han kanskje ifra til meg at den trenger en avsjekk, eller den bare putter ut i produksjonen på egen hånd. Så neste gang jeg går inn der, så fungerer det sånn som jeg hadde tenkt. Forhåpentligvis. Og hvis ikke, så kan jeg si, du, dette er nesten bra. Men det er bedre enn før. Men jeg ønsker meg dette og dette også. Det er en helt utrolig tid vi lever i. Dette hadde jeg aldri i livet trodd at skulle bli mulig. Men nå er vi hjemme der. Det jeg mangler av hele denne prosessen, er det siste vi pratet om nå, det å gjøre det inni... På en måte den levende appen, den levende webappen eller mobilappen. Og det er jeg ferdig med å lage straks. Dette er moro og gleder meg til å vise til deg.