Det må faen meg gå an å tjene millionene sine uten å ofre planeten og sjela og familielivet på kapitalismens psykopatiske alter

Skal du virkelig jobbe deg kav i hjel for å ha råd til søppel du og dine ansatte pælmer om en måned …

… samtidig som Europa og verden bokstavelig talt brenner?

Må du jobbe seine kvelder og ha med Macen på hyttetur for at bedriften skal fungere?

For at prospektene skal komme inn og kundene være lykkelige?

Virkelig?

Hør da, menneske: Vi kan sende folk til månen!

… men er liksom nødt til å jobbe 40+ timer i uken, for ellers sier NHO at velferdssamfunnet rakner?

Ikke narr meg til å spy.

Det kan godt hende du er avhengig av dopaminkicket følelsen av fremgang gir deg.

Det er en ærlig sak.

Jeg elsker å jobbe.

Men forskningen sier at vi har cirka fire produktive timer i oss om dagen. (Muligens litt mer for de med fysisk arbeid.)

Etter fire timer får du gjort mindre, totalt sett, fordi du introduserer feil.

Les det igjen: Forskningen sier at du hadde fått gjort mer, om du jobbet mindre.

Du kommer ikke til endelig å få kontroll fordi du skviser ut enda en time med arbeid av din slitne kropp.

Problemet, tenker jeg, er ikke mangel på produktivitet.

Det er mangel på system.

De siste hundre årene har vi fått maskiner, datamaskiner og programvare som gjør én person i stand til å produsere det hundre mennesker måtte slite for tidligere.

Vi kunne tatt produktivitetsøkningen ut i fritid, omsorg, kreativitet og glede.

I stedet har vi tatt den ut i brennende søppelberg og utbrente mennesker.

Vi skriver eposter med ChatLSD, mens kroppene våre råtner åtte timer om dagen i en kontorstol.

(Det spiller ikke så stor rolle at den kontorstolen er på hytta.)

I stedet for fritid, hvile og rekreasjon, kaller vi inn til statusmøter der ingenting egentlig skjer.

Det er cirka her jeg kort introduserer meg selv.

Jeg heter Sten Morten.

Jeg er programmerer.

Jeg er mer enn gjennomsnittlig glad i å tenke på, og i, systemer.

Jeg tror bedrifter kan tjene mer ved å sløse mindre med mennesker.

Ansatte er ikke forbruksmateriell.

Ikke du selv heller, for den saks skyld.

Hva om vi brukte mindre tid på å gjenta oss selv?

Hva om vi hadde mindre kunnskap fanget i hodene på folk som allerede hadde for mye å gjøre?

Hva om vi fant ut hva som virket, og deretter automatiserte alt som automatiseres kan?

Ja, hva om vi lot maskinene gjøre maskinarbeid, så menneskene bare måtte gjøre arbeid som faktisk krever et menneske?

Som:

• Å bestemme ting
• Å peke ut en retning
• Å ha smak og en mening
• Å skape og vedlikeholde relasjoner

Mye kunne og burde vært automatisert …

… jeg begynner med salget

Ikke fordi salg er det eneste som kan settes i system, men fordi det er her jeg har erfaringene, historiene og resultatene å bygge på.

(Og fordi jeg synes markedsføring og penger er sexy.)

I tjue år har jeg laget “maskiner” som tiltrekker seg de riktige folka, underviser og underholder dem, og i noen tilfeller selger til dem, i andre tilfeller får dem til å ringe for å kjøpe:

• En norsk milliardær leste en blekke jeg skrev for ti år siden, ringte meg umiddelbart og tilbød meg oppdrag (senere ba han meg om råd for hvordan han skulle håndtere “hatere” på nett)
• En privatskole jeg jobbet med måtte rydde plass til nye pulter før skolestart
• Et firma jeg jobbet med fikk sin første kunde fra “maskinen” 50 minutter etter at vi skrudde den på
• Selv har jeg solgt én pdf, basert på en bok skrevet i 1890, for tilsammen kr 500 000, samtidig som jeg bygde en epostliste på 60 000 mennesker - mange av dem sendte meg sjekker i posten, to ga meg kunst, én ba meg pelle meg til helvete av Internett
• Et kodekurs for barn jeg lagde under pandemien, har så langt solgt for over kr 100 000

Mye av dette samtidig som jeg har hatt fulltidsjobb som programmerer.

Så brant jeg da også så grundig ut at jeg lå som et kadaver på sofaen i over et år, og noen dager måtte velge mellom å bruke energien min på å lage kaffe eller dusje.

Jeg orket ikke snakke med noen, så det var ikke så farlig å stinke så lenge jeg fikk tyllet i meg en bøtte kaffe.

Denne gangen tenker jeg å bygge det hakket mer bærekraftig.

Både for meg og planeten.

Du kan få være med, hvis du vil. Jeg inviterer deg hermed til å være med på ferden. På moroa.

Jeg skal vise deg hvordan du kan bygge din egen salgsmaskin.

Men, som en av kokkene på skoleskipet Christian Radich sa til meg i 1993: “det må da faen meg gå an å drekka uten å ha det moro”.

(Han ville ikke være med på moroa, han ville bare drikke.)

Så om du bare vil drekka alene, eller også være med å ha det litt moro, det er jo helt og holdent opp til deg, det da.